Jesu sinnelag

Trykket som juleandakt i Dagen 24.12.2019

Juleevangeliet som Paulus skriver til Filipperne (kapitlene 1 og 2):
La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.

Naturen lærer oss at kampen for å overleve er ubønnhørlig. Det er de mest veltilpassede individer som overlever. Også markedsmekanismene har vist seg effektive, og har bidratt til generell heving av levestandarden, og vi har alle tilpasset oss dem. Men konkurransementaliteten setter store krav til deltakerne. Vi gir heltestatus til våre fremste idrettsfolk, våre rikeste forretningsfolk, og våre skarpeste hjerner. De bringer menneskeheten framover.

I Betlehem demonstrerer Jesusbarnet de motsatte prinsippene. Han hadde alt; riket, makten og æren. Helt frivillig gav han avkall på det. Han ble menneske, en liten hjelpeløs
baby. Livet på jord skulle han bruke i tjeneste for andre enn seg selv. Til slutt skulle han gi livet sitt for deg og for meg på korset.

I Sarepta var det tørke. Avlingene slo feil, og livet handlet om bare en ting – overlevelse. Der bodde en enke som ikke hadde mer brød igjen. Alt hun hadde igjen til seg og sønnen sin var en håndfull mel og litt olje. «Når vi har spist det, kan vi legge oss til å dø», sa hun. Likevel gav hun det lille hun hadde til profeten Elia. Hun gav ikke bare en gave. Hun overgav både seg selv og sitt barn til Guds vilje og nåde.

I Galilea trengte Jesus å hvile. Han dro derfor til et øde sted. Men folk strømmet til også der. Det var syke der, og folk var som sauer uten hyrde. Jesus fikk derfor ikke hvilen han trengte. Han brukte hele dagen på å helbrede syke og undervise folket. Utpå ettermiddagen var han ikke bare trett, men sulten også. Jesus gav avkall på både mat og hvile denne dagen, han tjente menneskene. Et barn var til stede, og hadde med seg fem brød og to fisker. Til tross for sin egen tomme mage, gav barnet alt til Jesus. Jesus spiste ikke maten selv, men ga den videre og ba disiplene dele det ut til folket som også var sultne.

Disse bibelfortellingene viser oss et viktig bibelsk prinsipp som er naturstridig. Det er ikke meg selv som skal være fokus i mitt liv. Med Jesus som sentrum kan vi leve det gode livet. Det som ikke handler om meg og mitt og mine. Vi kan få et liv i overgivelse og selvoppofrelse, med Jesu eget sinnelag. Det er en stor gave å få.

Enken i Sarepta og hennes sønn led ikke sultedøden, selv om de gav fra seg all maten: Både hun og han og hele hennes hus hadde mat i lang tid. Melkrukken ble ikke tom, og oljen i muggen tok ikke slutt.

Barnet med nistepakken fikk oppleve det samme: Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, tolv kurver fulle.

Og Jesus selv, som ble lydig til døden, ja, døden på korset: Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.

Verdenshistorien er full av mennesker som har levd slik overnaturlige liv. Bak veldig mange av disse livene ligger en dyp sannhet, som handler om vårt tilsvar på Jesu ønske for oss.

Vismennene hadde med gaver til Jesus; gull, røkelse og myrra. Symbolverdien var sterk, men det lille barnet var nok mest opptatt av Marias bryst og varme og kjærlighet. Det er ikke gull, røkelse eller myrra som står øverst på Jesu ønskeliste, heller ikke våre bønner, vår innsats, tid og penger, eller våre lovsanger. Jesu ønske for denne julen lyder slik:
All I want for Christmas is you
I just want you for my own
More than you could ever know
Make my wish come true
Baby all I want for Christmas is you
All I want for Christmas is you, baby

Det var derfor Jesus ofret alt. Det var derfor Jesus ble født. Det var derfor Jesus døde.

Men det finnes ikke lettvinte svar på Jesu ønske. Vi har jo så mange egeninteresser å ivareta. Og den materialistiske kulturen har fått så sterkt feste i livene våre. Det krever mot å velge annerledes enn kulturen rundt oss. Gud kan hjelpe oss. Han kan gi oss tro. Han kan bygge tillit gjennom nye erfaringer. Han kan snu livet opp ned. Han kan gi oss nytt fokus. Han har også nok ressurser til å forsørge oss på alle måter, så vi ikke trenger bekymre oss for maten vi skal spise og klærne vi skal kle oss med. Forutsetningen hans er bare at vi åpner hjertet for ham. Han forventer ikke et palass, men kommer gjerne inn i en skitten stall. Derfor kan vi be:
Jesus, meg selv jeg deg bringer
Legger meg ned for din fot
Du skal meg evig få eie
Jeg er jo kjøpt med ditt blod

Slik overgivelse kan for mange synes åndelig og svevende, og lite konkret. Men bli ikke overrasket om Jesus gir gaven, altså livet ditt, videre til noen mennesker her på jord. Det dere gjorde mot en av disse mine minste, sier Jesus, det gjorde dere mot meg.

Bønn for julen:
Takk, Jesus, for ditt sinnelag mot meg
Takk for at du vil ha meg
Gi meg ditt sinnelag
Jeg gir meg selv til deg
Gjør med meg hva du vil